Tørranlegg er i hovedsak likt et våtanlegg, den vesentlige forskjellen er at rørforgreiningene i bygget er fylt med luft istedenfor vann. Vannet står fram til stengeventilen, og slippes først ut i rørnettet når lufttrykket forsvinner ved at et eller flere sprinklerhoder løser ut.  For å sikre at rørene til enhver tid er tørre, uten kondens, må alle rør ligge med fall mot lavpunkt. I lavpunktene må de være uttappingspunkter, som kan kontrolleres jevnlig. Slike uttappingspunkter lages med en liten beholder med frostvæske, slik at kondensvann som samler seg ikke skal fryse og skade røret. 

Vannforsyning

I prinsippet er vannforsyningen til tørranlegg lik den til våtanlegg, men det kreves 25% høyere kapasitet i forhold til fareklasse. I praksis vil det si at det må beregnes 1000 liter pr minutt til et kirkebygg. 

Sprinklersentral

Sprinklerventilen for tørranlegg skiller mellom vanntrykket på hovedledningen og lufttrykket i sprinkleranlegget.  For å opprettholde et konstant lufttrykk på rørnettet, må det monteres inn en kompressor. Denne kompressoren må ha en trykktank på minimum 50 liter. Den koples via en reduksjonsventil som sørger for konstant lufttrykk på anlegget uavhengig av trykket på trykktanken.  Hvis kompressoren skulle svikte, eller det blir luftlekkasje på anlegget som er større enn kompressoren kan etterfylle vil anlegget løse ut. For å sikre mot en feilutløsning monteres en lavtrykksalarm. Denne alarmen sendes normalt til gsm til driftsovervåking, eller f. Eks vaktmester eller kirketjener. Ved hjelp av denne alarmen vil det være mulig å avverge en feilutløsning. 

Fordel

• Samme fordeler som for et sprinkler våtanlegg
• Tørranlegg kan benyttes i uoppvarmede bygninger 

Ulempe 

• Anlegget som må ligge med fall er vanskeligere å tilpasse til bygningskonstruksjonen. 
• Anlegget krever noe hyppigere og mer omfattende tilsyn og vedlikehold enn et våtrørssystem.